Udokumenterte kostråd - som å «banne i kjerka»!

22.05.2008 - Det er vanskelig å gjennomføre randomiserte studier på kostholdsintervensjon ved en kronisk sykdom som leddgikt. Anbefalinger uten vitenskapelig dokumentasjon oppfattes som å «banne i kjerka», sier lege Dag Schiøth. Han har god erfaring med kostintervensjon som er dårlig dokumentert.

Lege og NFKA-akupunktør Dag Schiøth ved Heggeli Helhetsmedisin i Oslo mener at modellen om evidensbasert kunnskap ikke er egnet ved forskning på kosthold ved en kronisk sykdom som leddgikt.

- Dette er veldig vanskelig forskning fordi mange faktorer spiller inn, og derfor passer ikke randomiserte kontrollerte studier. Mens tradisjonell medisin er basert på diagnoser og evidensbasert kunnskap, er holistisk medisin rettet mot årsakene til plagene og har sitt grunnlag i erfaringskunnskap, sier Schiøth.

Gluten og melkeprotein
Han praktiserer funksjonell medisin, eller årsaksmedisin. Mange av pasientene hans har seronegativ artritt. De kommer til Schiøth etter at en annen lege har satt diagnosen irritabel tarm eller psykiske problemer. I tillegg har de fått resept på antidepressiva. Ofte viser det seg at plagene er relatert til matintoleranse.

De vanligste irritantene som fører til inflammasjon, er ifølge Schiøth kasein (melkeprotein i kumelk) og gluten, som finnes i kornsorter som hvete, bygg og rug. - I min kliniske praksis ser jeg hver dag at dette stemmer - selv om den vitenskapelige dokumentasjonen dessverre er dårlig, sier Schiøth.

Trøblete dietter
Ved å følge en eliminasjonsdiett, der aktuelle matvarer fjernes fra kosten i en periode, kan matintoleranse for gluten og kasein påvises. En eventuell symptomlindring vil komme etter to-seks uker. Så skal matvarene introduseres igjen for å se om symptomene blusser opp.

- Kan kostomlegging også hjelpe pasienter med artritt?

- Ja, men jo lengre sykdommen har vart, desto lengre tid tar det å få effekt av kostomlegging. Å holde seg unna for eksempel gluten og/eller melkeprotein, er trøblete dietter å følge. Pasienter som vil gjennomføre slike endringer i kostholdet, bør gjøre det i samråd med lege med ernæringskunnskap eller ernæringsfysiolog, mener Dag Schiøth.

Immunsystem og tarm
Intoleranse for gluten og kasein og effekt på leddplager støttes i en norsk studie publisert i Gut i 2006 (Hvatum m.fl.). De har undersøkt antistoffdannelse i tarmslimhinnen opp mot ulike matvarer hos pasienter med revmatoid artritt.

- Det er nok en link mellom immunaktiviteten i tarmen og intensiteten på betennelse i leddene, men dette gjelder ikke alle med revmatoid artritt. Det er store individuelle forskjeller, kommenterer seniorforfatter og professor Per Brandtzæg ved Patologiklinikken på Rikshospitalet.

- I vår studie fant vi at noen pasienter hadde signifikant økt antistoffproduksjon i tarm og i blod overfor matvarer som svinekjøtt, kumelk, egg, torsk og glutenholdig korn. Antistoffer kan danne immunkomplekser som igjen øker betennelsen. Antistoffene fra tarmen ga imidlertid kryssreaksjoner mellom flere matvarer, så det er vanskelig å si hva i kosten som har størst påvirkning på immunsystemet og inflammasjon.

Ytre faktorer
- Hva kan vi overføre til klinisk praksis?

- Vi må ta alvorlig at enkelte matvarer kan gi immunologiske reaksjoner og derved forverre leddgiktplager. Pasientene finner kanskje best ut av dette selv. Hvorfor det er så store individuelle variasjoner, vet vi ikke med sikkerhet. Nyere forskning gir holdepunkter for at både genetikken og ytre faktorer, som infeksjon, styrer epitelbarrierens funksjon - tarmslimhinnens evne til å beskytte seg mot stoffer som påvirker immunsystemet vårt. Trolig varierer denne barrieren fra person til person, og hos noen tar tarmslimhinnen opp mer fremmedproteiner og hisser opp immunsystemet i større grad enn hos andre, forklarer Brandtzæg.

(Kilde: Dagens Medisin 16/17 – Lisbeth Nilsen)